Fløttlasset fra helvete

En gang i tiden hadde jeg to sett besteforeldre. De gikk etterhvert bort, og alt som ingen ville ha, men som var for fint/nostalgisk til å bli kastet havna hos meg.

Så flyttet jeg til et småbruk på landet, og lempa alt rammelet på låven. Der trivdes det fint. Så fint at det formerte seg, for det gjør tydeligvis rammel som ligger på låven. Andre folks fløttlass kom og gikk (delvis) og sånn gikk nå åra. Låven ble fullere og fullere.

Så fant jeg kjærligheten og flytta til byen, mens jeg leide ut småbruket til ymse lugubre størrelser. Disse vesnene hadde også med seg sine respektive flyttelass som de (delvis) tok med seg da de flyttet igjen.

Så kom selveste Vegvesenet og ville bygge ny veg. «Greit ja» sa jeg, «men jeg løfter ikke en finger». Så et flyttebyrå fikk jobben med å pakke ned hele sulamitten. Dette ble deretter fraktet ut til et nytt hus på landet (lang historie) og lempa inn i et digert uthus. Der har det ligget et par år nå.

Til slutt tok jeg til vettet og meldte meg og en annen skrotbefengt venninne på Bryggerekka Bruktmarked i Trondheim. På tide å gå igjennom rammelet, med andre ord! Jeg gikk på med friskt mot i dag, men etter 4 timers utpakking har jeg bare kommet 20% inn i haugen. Jeg har nok rammel til å fylle hele bruktmarkedet selv. Nå snakker jeg og nevnte venninne om å leie oss en gymsal og ha loppis helt på egen hånd. Og vi tuller bare nesten.

Under er noen bilder ev en liten del av det rare jeg fant. I tillegg til dette fant jeg noe merkelig teknisk utstyr i treesker (trolig Mengele sitt, ser det ut som), en hel bananeske med strikkepinner (takk, bestemor…), 3 parasoller fra syttitallet, 7 vinballonger i kurv, 2 silkekimonoer og en gyngehest. Det bør nevnes at jeg bare har sett halvparten av dette før. Noe synes jeg også er fint selv, men det er grenser for hvor lenge det kan ligge nedpakket. Da selger jeg det heller til noen som kan og vil bruke det 🙂

Dagens styggeste vase, og det sier litt. Får jeg solgt denne skal jeg feire med kake.

Et sjarmerende funn. En bitteliten matboks fra søttitallet! Dåååå

2 sth Røde Kors-flagg dukka opp. Aldri sett dem før.

En lampe jeg fikk av en tante. Den har vært pakka ned lenge nok.

En diger og blytung lavvo. Aldri sett den før. Blir ikke med på markedet.

Nips av ukjent opphav. Dette er bare litt av det.

Den Store Sokkejakta

Det bor en sokkegnom i vaskekjelleren som livnærer seg av å selge høyresokker på svartebørsen. Hva gateprisen på brukte høyresokker ligger på i dag vet jeg ikke, men den må være høy og etterspørselen stor, men tanke på hvor mange venstresokker jeg sitter igjen med.

Rundt 40 venstresokker ligger nå og geiper til meg på senga. Ikke to av dem er like. Noen vil kanskje hevde at to sorte sokker er like, men ikke jeg, nei! Jeg er, som dere sikkert har skjønt nå, ikke sykelig opptatt av orden og tellekanter, men ett sted går grensen. Og hos meg går den ved ulike sokker. En lang og en kort sort sokk utgjør ikke et par. Heller ikke hvis de er like lange men har forskjellig ribbekant øverst. Jeg er så nøye på dette at bare tanken på å gå med ulike sokker gir meg samme følelsen som man har når man drømmer at man går på bussen og har glemt å ta på seg buksa. Og så står en der til spott og spe i en lite flatterende tanga med dissende cellulittlår og uflidd bikinikant. Går jeg med ulike sokker halter jeg.

Men jeg kan jo ikke kaste fullt brukbare sokker heller! Høyresokken kan jo komme tilbake og da må jo venstresokken være der. Det ville ha gått imot alle mine fine prinsipper om gjenbruk, lavere forbruk, mindre søppelproduksjon etc å hive fullt brukbare sokker sånn uten videre, bare fordi de er litt ensomme. Slik sett er jeg sannsynligvis bare et par små knepp til vestre for stakkarne i TV3s Ekstreme Samlere.

Disse sokkene får gå tilbake til sokkehaugen på soveromskommoden i påvente av bedre lykke ved neste sokkevask. Gi meg et hint i kommentarfeltet hvis du spotter to like….

Katta tar sokkesortering med stoisk ro, som alt annet .