Notis

Fløttlasset fra helvete

En gang i tiden hadde jeg to sett besteforeldre. De gikk etterhvert bort, og alt som ingen ville ha, men som var for fint/nostalgisk til å bli kastet havna hos meg.

Så flyttet jeg til et småbruk på landet, og lempa alt rammelet på låven. Der trivdes det fint. Så fint at det formerte seg, for det gjør tydeligvis rammel som ligger på låven. Andre folks fløttlass kom og gikk (delvis) og sånn gikk nå åra. Låven ble fullere og fullere.

Så fant jeg kjærligheten og flytta til byen, mens jeg leide ut småbruket til ymse lugubre størrelser. Disse vesnene hadde også med seg sine respektive flyttelass som de (delvis) tok med seg da de flyttet igjen.

Så kom selveste Vegvesenet og ville bygge ny veg. «Greit ja» sa jeg, «men jeg løfter ikke en finger». Så et flyttebyrå fikk jobben med å pakke ned hele sulamitten. Dette ble deretter fraktet ut til et nytt hus på landet (lang historie) og lempa inn i et digert uthus. Der har det ligget et par år nå.

Til slutt tok jeg til vettet og meldte meg og en annen skrotbefengt venninne på Bryggerekka Bruktmarked i Trondheim. På tide å gå igjennom rammelet, med andre ord! Jeg gikk på med friskt mot i dag, men etter 4 timers utpakking har jeg bare kommet 20% inn i haugen. Jeg har nok rammel til å fylle hele bruktmarkedet selv. Nå snakker jeg og nevnte venninne om å leie oss en gymsal og ha loppis helt på egen hånd. Og vi tuller bare nesten.

Under er noen bilder ev en liten del av det rare jeg fant. I tillegg til dette fant jeg noe merkelig teknisk utstyr i treesker (trolig Mengele sitt, ser det ut som), en hel bananeske med strikkepinner (takk, bestemor…), 3 parasoller fra syttitallet, 7 vinballonger i kurv, 2 silkekimonoer og en gyngehest. Det bør nevnes at jeg bare har sett halvparten av dette før. Noe synes jeg også er fint selv, men det er grenser for hvor lenge det kan ligge nedpakket. Da selger jeg det heller til noen som kan og vil bruke det 🙂

20170720_183848

Dagens styggeste vase, og det sier litt. Får jeg solgt denne skal jeg feire med kake.

20170720_191158

Et sjarmerende funn. En bitteliten matboks fra søttitallet! Dåååå

20170720_185417

2 sth Røde Kors-flagg dukka opp. Aldri sett dem før.

20170720_184122

En lampe jeg fikk av en tante. Den har vært pakka ned lenge nok.

20170720_174622

En diger og blytung lavvo. Aldri sett den før. Blir ikke med på markedet.

20170720_183909

Nips av ukjent opphav. Dette er bare litt av det.

Reklamer
Bilde

Hytting, en glemt kunst

I dag passer det bra å slå et slag i løse lufta for hytting! Denne eldgamle og svært tydelige uttrykksformen er det eneste som er dekkende for hva jeg føler for taklekkasjen jeg trodde var tetta. Heldigvis for meg så er jeg ikke idiot, og droppa gipstak til fordel for planketak da vi la nytt før jul. Det letter repareringa, men læll!

DSC_0745

%#&@!

Dagens hytting går til vannlekkasjer. HYTT!

Bilde

Skrekkmetalltrapp

Veldikeholdsfritt, sa de. Tidløst og fint, sa de.

Men strekkmetall har også sine helt klare svakheter. Alle hullene, f. eks. Som slipper sola inn og ugresset opp og ut. At hagen blir gjengrodd er bare å forvente, men trappa??!

Jeg er usikker på om det er motorsag, ljå eller bare nevene som er riktig redskap for å få bukt med denne plutselige urskogen. Send hjelp om dere ikke hører fra meg på tre dager!

2016-06-30 11.30.37

Eksempel på skrekkmetalltrapp.

Video

Shait fra Ikea, del I

Jeg har funnet Ikeas svar på kokevaska ullsokker.

Ikea har mye fint de, og skal ha æren for mangt et møblert hjem for folk med slunkne lommebøker. Men man får det man betaler for. Det meste jeg har kjøpt fra dem rakler istykker på tre år under vanlig bruk. Men denne plastboksen beregnet på kjøleskapet tok jommen kaka.
Kjøleskapskassen tåler nemlig ikke vanlig oppvaskmaskinvask. Det står riktignok max 50 grader i bunnen av den, men hvem sjekker slikt? Ikke jeg, tydeligvis. Jeg lempa den inn sammen med middagstallerkener og matbokser og skrudde på vanlig oppvask. Vanlige oppvaskprogram går til 70 grader, og det av en god grunn. Det er først da at bakteriene stryker med. På 50 grader derimot, stortrives de.

Resultatet av en runde i oppvaskmaskina kan skues i videoen under og verket vurderes sendt inn til høstutstillinga. Det noe Dalìsk over den nå!

Notis

Ufrivillig hip

I et blaff av initiativ og pågangsmot rev vi i jula av den gamle og sjøstygge bobletapeten på et par av veggene i stua. I samme slengen røska vi ut brystningspanelet. Brystningspanelet var sannsynligvis satt opp av den forrige eieren i blindfylla, for så skjevt er det ikke mulig å få det til i noe annet enn i nær bevisstløs tilstand. Ut med det. Lite visste vi den gang at vi gikk byhipsterne en høy gang i å være i forkant av interiørtrender.

Hos Mr Perswall kan du for den nette sum av 295,- /pr kvadratmeter kjøpe en tapet som gir det nøyaktig den samme looken som stua mi! Dette er siste skrik på veggen. Til og med rot og hauging har blitt trendy. Alternativt kan du sende meg en mail, så kommer jeg hjem til deg og river gammel tapet av veggene og roter litt for bare halve prisen.

Siste skrik på veggen.

«Torn». Design: Fredrik Nilsson. Kolleksjon: Nostalgic. Skjermdump fra Mr Perswall.

 

"Torn"

«Torn». Design: Gubben min. Kolleksjon: 90-tallshelvete.

Jeg hater å gå på ski

2016-03-19 15.39.13

Fra barndommen husker jeg med gru skolens skidager. Jeg hadde kontorskuldre som 8-åring, og å gå med ryggsekk var uten unntak en lidelse. Hva jeg syntes om gå på ski med staver OG sekk kan ikke beskrives i siviliserte ordelag, og legger man til skidag på skolen, med den evige konkurransen, vondt i hele kroppen og samtidig å være klassens sinke skjønner de fleste at dette ikke er en aktivitet jeg gjør frivillig nå som jeg har nådd voksen alder og kan velge selv.

Men hytteturer liker  jeg! Slik sett er påska litt av et innuendo, da hyttetur i påska ofte fordrer ihvertfall noen hundre meter med disse torturplankene på beina og en altfor tung sekk fylt med øl, melk til kakaoen og annet tungt og/eller omfangsrikt tullball man mener at man trenger for å kose seg.

Slik var det i år også. 2km hver veg i blytung råttisnø. Men hva gjør man ikke for å føle seg som en del av den norske folkesjela. Avkommet ble utkommandert for å holde mora med selskap på turen, og vi var begge enige om at denne begivenheten utgjorde en fin-fin ramme for å ta frem de aller kraftigste uttrykkene i vokabularet.

Heldigvis er det ett år til neste gang.