Image

Hytting, en glemt kunst

I dag passer det bra å slå et slag i løse lufta for hytting! Denne eldgamle og svært tydelige uttrykksformen er det eneste som er dekkende for hva jeg føler for taklekkasjen jeg trodde var tetta. Heldigvis for meg så er jeg ikke idiot, og droppa gipstak til fordel for planketak da vi la nytt før jul. Det letter repareringa, men læll!

DSC_0745

%#&@!

Dagens hytting går til vannlekkasjer. HYTT!

Image

Skrekkmetalltrapp

Veldikeholdsfritt, sa de. Tidløst og fint, sa de.

Men strekkmetall har også sine helt klare svakheter. Alle hullene, f. eks. Som slipper sola inn og ugresset opp og ut. At hagen blir gjengrodd er bare å forvente, men trappa??!

Jeg er usikker på om det er motorsag, ljå eller bare nevene som er riktig redskap for å få bukt med denne plutselige urskogen. Send hjelp om dere ikke hører fra meg på tre dager!

2016-06-30 11.30.37

Eksempel på skrekkmetalltrapp.

Ikke et nyvasket vindu.
Image

Den fine høstsola

Slappheten har spedt seg inn i bloggverdenen. Dette går ikke i lengden. For hva er vitsen med å være selvtilfreds og ubrukelig når man ikke kan skryte av det? Så jeg lover å skjerpe meg med blogginga, men ikke husarbeidet.

Så til siste oppdatering fra heimen og ting-noen-sikkert-mener-jeg-skulle-ha-gjort-men-som-jeg-ikke-gidder: Den lave høstsola er skremmende avslørende hva gjelder vår manglende vindusvask. Faktisk så kan verken jeg eller min mann huske at noen av oss noensinne har vasket vinduene.  Men har de ikke blitt vasket på 8 år kan jeg ikke skjønne at det plutselig skulle begynne å haste nå.

Image

Jeg har hull i gulvet

Midt på stuegulvet, som en gang i tiden sikkert hadde ny, fin, parkett, er det noen små, rare hull. Det ser ut som om noen har skrudd eller slått noe ned i gulvet. Grillpinnen står iallefall fjellstøtt.

Jeg tenker at det kanskje er fare for at det renner vann ned i hullene og lager fuktskader hvis jeg vasker for ofte. Så da vasker jeg ikke så ofte.

Hull med grillpinne

Hull med grillpinne

Image

Bestemors gamle skinnsofa

Vi starter friskt med bestemors gamle skinnsofa…
Etter mange tiårs tilværelse som pensjonistsofa kan man på ingen måte påstå at den taklet overgangen til barnefamiliesofa på en pen måte. Tre år etter at den kom i hus går den rett og slett i filler. Fåfengte forsøk med lim, banning og noen vilkårlige skinnrester jeg fant i en skuff har ikke akkurat gjort det bedre. Nå er det både hull og limkliss i sofaen i motsetning til bare hull som det var fra  før…

Høl på høl.

Høl på høl.